Advokat Vibeke Lindstrøm

Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd

Når ektefeller eller samboere går fra hverandre må det foretas et økonomisk oppgjør.

Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd - advokat TromsøI de fleste oppgjørene er det ikke nødvendig med juridisk bistand, men uansett kan det være gode grunner for å rådføre seg med en advokat før man inngår en bindende avtale. Mange godtar dårlige avtaler for kanskje å slippe å ha noe mer å gjøre med den andre parten og angrer seg i ettertid. Har du inngått en dårlig avtale skal det mye til for å endre den i ettertid.

Ta gjerne kontakt dersom du trenger rådgivning eller direkte bistand i skifteoppgjøret. Jeg har kontorsted i Tromsø.

Samboere

Hovedregelen er at hver av partene tar sitt ved samlivsbruddet, men det finnes unntak. Et av unntakene er at man kan ha opparbeidet seg et vederlagskrav i den andres eiendeler eller en sameierandel. I praksis ser man dette ved at en av partene er eier av ”felles” bolig, men begge har betalt renter og avdrag eller at den ene har betalt renter og avdrag og den andre har betalt andre fellesutgifter.

Det er viktig å være klar over at det er det reelle eierforholdet som er avgjørende, og ikke hvem som står registrert som eier. Selv om det er kun den ene som står som eier av felles bolig på skjøtet/kjøpekontrakten er det det reelle eierforholdet som er avgjørende. De formelle eierforhold har betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale.

Ektefelleskifte

Ved skilsmisse må ektefellenes formue deles mellom dem. Dette kalles skifte. Skifteoppgjøret etter skilsmisse består av to ulike deler. En fordeling av verdien mellom ektefellene og en fordeling av de ulike gjenstandene som finnes i boet.

Kjenn reglene

Partene står fritt til å avtale det oppgjøret de ønsker, men før avtale inngås er det viktig å kjenne til reglene. Avtalefriheten gjelder bare avtaler inngått på skiftetidspunktet. Det er med andre ord ikke adgang til å lage en forhåndsavtale om hva som skal skje ved et eventuelt samlivsbrudd. Dersom partene ønsker å opprette en avtale før et brudd, må dette gjøres etter reglene om ektepakt.

Avtaler inngått på skiftetidspunktet kan helt eller delvis settes til side dersom den vil virke urimelig overfor en av partene. Dette er et strengt vilkår, og det skal mye til før denne regelen kommer til anvendelse. Søksmål må være reist innen tre år dersom en av ektefellene ønsker å påberope seg denne regelen. Blir sak reist kan retten komme til at den part som er urimelig stilt tilkjennes et beløp fra den andre i stedet for å sette avtalen til side.

Plikter

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. Dersom man ikke får opplysninger, kan man selv be om kopi av ligning fra skattekontoret og opplysninger fra banken eller andre finansinstitusjoner.

Felleseie eller særeie?

De aller fleste ektepar i Norge har felleseie. Regelen er at ektefellene har felleseie dersom de ikke har avtalt at de skal ha særeie. De eiendelene ektefellene eier når de gifter seg, og de eiendelene de blir eiere av mens de er gift, inngår i det vi kaller felleseie. Særeie må inngås i en spesiell form som kalles ektepakt.

Det som er felleseie mellom ektefellene, skal som hovedregel deles likt. Det er bare nettoen av det hver av partene eier som skal deles. Før deling må all gjeld trekkes fra. Et viktig unntak fra likedeling er den såkalte skjevdelingsregelen. Skjevdelingsregelen går ut på at hver av ektefellene som hovedregel kan kreve at verdien av eiendeler som ektefellen eide da ekteskapet ble inngått, skal holdes utenfor delingen. Det samme gjelder arv og gave som er mottatt under ekteskapet. Også visse andre eiendeler kan holdes utenfor delingen. Dette gjelder blant annet personlige eiendeler som klær og smykker.

Fordeling av eiendelene

Hovedregelen er at begge ektefellene kan kreve å få beholde eiendeler som vedkommede fullt ut eier. Dersom verdien av de eiendeler ektefellen overtar, overstiger det beløpet han eller hun har krav på i kroner og øre, må ektefellen betale ut den andre ektefellen med det beløpet denne forskjellen utgjør.

Eier ektefellene en gjenstand i sameie, kan i utgangspunktet ingen av ektefellene kreve å få overta eiendelen. Blir ikke ektefellene enige om hvem som skal beholde gjenstanden må den selges. Ektefellene har i så fall forkjøpsrett foran utenforstående kjøpere.

Der den ene ektefellen eier gjenstanden «for det vesentlige», kan vedkommende kreve å få beholde den. Det er antatt at eierandelen må ligge over 75% for at ektefellen skal kunne anses å eie noe «for det vesentlige».

Felles bolig og innbo

For ektefellenes felles bolig og for innbo gjelder det særregler. Loven bestemmer at dersom det foreligger ”særlige grunner”, kan en ektefelle få rett til å overta felles bolig og/eller innbo som den andre ektefellen eier. Når en vurderer om det foreligger slike ”særlige grunner”, legger en vekt på hvilket behov ektefellen og eventuelt barna har for å overta den. Det er viktig å være klar over at retten til å overta gjenstandene ikke betyr at man får overta tingene gratis. Man må betale den andre ut. Regelen gjelder ikke for eiendom den ene part har odelsrett til eller fast eiendom som er gitt som arv eller gave fra den enes slekt.

 

Kontakt

M – 990 84 444

vl@advlindstrom.no

Kontor

Storgata 25, 6. etasje

Postboks 1037, 9260 Tromsø

medlem_white

Sosiale media

Google+

Facebook

Advokat Vibeke Lindstrøm