Advokat Vibeke Lindstrøm

YRKESSKADE OG YRKESSYKDOM                                                                                        Yrkesskade Advokat Tromsø

Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke mens personen er yrkesskadedekket.

En person er yrkesskadedekket når skade oppstår ved arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer. Dersom sykdommen ikke er nevnt i listen kan man få erstatning dersom der er sannsynlig at sykdommen skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

En yrkesskadesak følger et tosporet system som henger nøye sammen. Det ene sporet er i forhold til NAV og det andre er i forhold til forsikringsselskapet.

Offentlige rettigheter – NAV

Når man har vært utsatt for en arbeidsulykke har arbeidsgiver plikt til å melde skaden inn til NAV. Det er viktig at du følger opp at dette blir gjort. Dersom arbeidsgiver ikke gjør det, må du få meldt skaden selv.

Det er et vilkår for godkjennelse av skaden som yrkesskade, at skaden er meldt til NAV innen 1 år etter at arbeidsulykken skjedde eller du ble klar over årsaken til skaden/sykdommen. Selv om skademeldingen ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøre unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid.

En godkjent yrkesskade hos NAV gir deg flere rettigheter. Disse kan deles inn i tre:

  • NAV dekker de fleste utgiftene til behandling og medisiner
  • Dersom du får en varig og betydelig skade kan du søke om mènerstatning
  • Du kan ha krav på høyere uførestønad dersom du blir arbeidsufør grunnet yrkesskaden

Yrkesskadeforsikring

Alle arbeidsgivere er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, også for de som ikke er fast ansatte. Det vil alltid foreligge en ansvarsforsikring som skaden kan meldes under og som skal dekke et tap som oppstår. Dersom en arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring kan du søke erstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Det er viktig at du sender en melding til forsikringsselskapet om påført skade om du tror skaden kan få økonomiske konsekvenser for deg.

Arbeidstakers krav mot forsikringsselskapet foreldes etter 3 år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet.

Bruk av advokat

Det kan lønne seg å bruke advokat i yrkesskadesaker, også i perioden før kravet er meldt til NAV og forsikringsselskapet. Regelverket er komplisert og det kan være vanskelig ”å tale sin egen sak”. I tillegg dekker som regel forsikringsselskapet dine advokatutgifter.

Er du usikker på hva du vil gjøre, anbefaler jeg deg om å ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Andre forsikringsutbetalinger

Det er viktig å være klar over at du kan ha personforsikringer som kommer til utbetaling i tillegg til utbetalingen fra det ansvarlige forsikringsselskapet. De fleste har tegnet ulike private forsikringer. Eksempler på slike private personforsikringer er ulykkesforsikring, reiseforsikring, uføreforsikring, gjeldsforsikring, kredittkortforsikring, pensjonsforsikring og forsikringer gjennom ektefelle/samboere og foreldre.

I tillegg er mange dekket under forsikringer som arbeidsgiver har tegnet for sine ansatte. Slike forsikringer er for eksempel yrkesskadeforsikring, personalgaranti og gruppelivsforsikring.

Dette kan du kreve erstattet fra forsikringsselskapet:

1. Merutgifter

De fleste merutgiftene dekkes av NAV ved yrkesskade. Utgifter som ikke dekkes av NAV kan kreves kompensert gjennom selskapet. For eksempel ved større skader kan man kreve erstattet hjelpemidler, ombygging av bolig og utgifter til pleie og tilsyn m.v..

2. Inntektstap

Det er det faktiske inntektstapet man har som kan kreves erstattet. Inntektstapet oppstår normalt ikke før det har gått ett år. En arbeidstaker har normalt krav på sykepenger fra NAV i ett år. Dersom man ikke er i stand til å gå tilbake på jobb etter endt sykemeldingsperiode søkes det normalt om arbeidsavklaringspenger fra NAV, men arbeidsavklaringspenger er som regel noe lavere enn det som ble utbetalt i sykepenger. Skadelidte har da krav på å få erstattet differansen.

Fremtidig inntektstap beregnes etter standardiserte regler, med utgangspunkt i din ervervsmessige uførhetsgrad, alder og inntekt på skadetidspunktet.

3. Mènerstatning

Dersom du har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art, kan du kreve mènerstatning. Mènerstatning er en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse og en erstatning for ikke-økonomisk tap.

I praksis må skadelidte ha fått et medisinsk mèn på 15 % eller mer for å ha krav på mènerstatning. Mènvurderingen blir foretatt av en sakkyndig lege. Vanligvis vil det gå to år før selskapet innhenter en mènvurdering. Dette er fordi det tar vanligvis to til tre år før en skade har stabilisert seg og i tillegg er det ventelister hos spesialistene.

Har søker på skadetidspunktet ikke fylt 16 år, utmåles menerstatningen etter reglene om standardisert erstatning til barn.

4. Oppreisning – Erstatning for ”tort og svie”

Dersom du har vært utsatt for en ulykke der arbeidsgiver eller en annen har voldt skaden ved forsett eller ved grov uaktsomhet kan du kreve oppreisning. I de fleste yrkesskadesakene er det ikke tale om å kreve oppreisning fra skadevolder. Dette fordi det er vanskelig å sannsynliggjøre at en person har voldt skaden ved forsett eller ved grov uaktsomhet, men i noen tilfeller er det på sin plass å kreve oppreisning, for eksempel der en arbeidsgiver bevisst har latt være å anskaffe lovpålagt verneutstyr.

Oppreisning må kreves direkte hos den ansvarlige. Forsikringsselskapet dekker ikke oppreisning.

 

Jeg tilbyr en uforpliktende samtale

Ring 990 84 444

Kontakt

M – 990 84 444

vl@advlindstrom.no

Kontor

Storgata 25, 6. etasje

Postboks 1037, 9260 Tromsø

medlem_white

Sosiale media

Google+

Facebook

Advokat Vibeke Lindstrøm