Er du blitt overfalt, slått ned, voldtatt eller på annen måte utsatt for en straffbar handling, kan du ha rett til voldsoffererstatning fra staten eller direkte fra gjerningsmannen.

  • Erstatningskravet kan alltid rettes mot gjerningspersonen selv.
  • Det er ofte slik at gjerningspersonen ikke har økonomiske midler eller ikke betaler av andre grunner. Da kan man kreve voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.
  • Vi bistår med utfylling av søknadsskjema.

Barn

  • Hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til voldsoffererstatning.
  • Ved dødsfall kan de etterlatte ha rett på erstatning.

Utilregnelig eller død gjerningsmann

  • Voldsoffererstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var utilregnelig eller under 15 år. Voldsoffererstatning ytes også selv om gjerningspersonen er død.

Klage på vedtak?

Avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning kan klages videre til Erstatningsklagenemnda. Det er Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre.

Voldsoffererstatningens øvre og nedre grense

Voldsoffererstatningen har en nedre og øvre grense. Erstatning ytes ikke for tap som er mindre enn kr. 1000. Den øvre grensen har vært endret en rekke ganger. Maksimal erstatning etter dagens regler er 60 x folketrygdens grunnbeløp (G). Dette gjelder kun for skader oppstått etter 01.01.11.

Økning av maksbeløpene fra 1975 til i dag (voldsoffererstatning.no – Regelverket)

Erstatningsutmåling

Etter norsk erstatningsrett skal skadelidte ha full erstatning for sitt økonomiske tap. Erstatningsutmålingen er ulik for voksne og barn. Vi hjelper deg med å identifisere dine tap og finne frem dokumentasjon.

Voldsoffererstatning må håndteres individuelt for at du skal få korrekt erstatning. 

Vi benytter Compensatio, markedets ledende programvareløsning for effektiv utregning av erstatning ved personskader. Et verktøy som også brukes av alle de største forsikringsselskapene, det offentlige og de fleste advokater som jobber med personskade.

Dette kan du ha krav på i erstatning:

Merutgifter

Merutgifter er alle ekstrautgifter du har hatt og vil få som følge av skaden. For eksempel egenandeler til lege, fysioterapeut og psykolog, medisiner, transport, hjelpemidler, ombygging av bolig og utgifter til pleie og tilsyn m.m. kan kreves erstattet. Selv om man kan få erstattet udokumenterte utgifter, så er det viktig å ta vare på alle kvitteringer. Det er da lettere å bevise tapet.

Inntektstap

Det er det faktiske inntektstapet du har som kan kreves erstattet. Inntektstapet oppstår som regel ikke før det har gått ett år, men det finnes unntak der lønna er basert på provisjon, overtidstillegg eller andre tillegg. 

En arbeidstaker har normalt krav på sykepenger fra NAV i ett år. Dersom du ikke er i stand til å gå tilbake på jobb etter endt sykemeldingsperiode, søkes det normalt om arbeidsavklaringspenger (AAP), men AAP er lavere enn det som ble utbetalt i sykepenger. Du har da ha krav på å få erstattet differansen.

I mange saker har arbeidsgiver tegnet en uførepensjon, som er inkludert i pensjonsavtalen. Dersom du har en uførepensjon via arbeidsgiver, må du be arbeidsgiver melde fra om at du er blitt skadet og ufør til dette forsikringsselskapet. Du kan da ha krav på en månedlig uførepensjonsutbetaling i tillegg til AAP/uføretrygd.  

Fremtidig inntektstap utbetales på oppgjørstidspunktet. Det kan ta tid før saken er kommet til «oppgjørstidspunktet». Ikke sjelden kan det ta 3-5 år etter at skaden er meldt inn til forsikringsselskapet. 

Fremtidig inntektstap utbetales som en neddiskontert engangserstatning. Dette vil si at det blir fastsatt en nåverdi på inntekter som vil komme fortløpende i en rekke år fremover og der fordelen ved å få hele engangserstatningen er trukket fra.

Det må i tillegg vurderes om skaden har påført deg et pensjonstap.

Hjemmearbeidstap 

Dersom du har problemer med å gjøre arbeidsoppgaver i hjemmet på grunn av skaden, kan du ha krav på å få erstattet tapet ditt. Det er viktig å være klar over at man kan kreve erstatning for gratis hjelp som man mottar fra familie og venner.

Eksempler på oppgaver i hjemmet som kan kreves erstattet er: rengjøring, vedlikehold av bolig, hagearbeid, snømåking m.m..

Menerstatning

Dersom du har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art, kan du kreve menerstatning. Menerstatning er en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse og en erstatning for ikke-økonomisk tap.

I praksis må du ha fått et medisinsk mén på 15 % eller mer for å ha krav på menerstatning. Menvurderingen blir foretatt av en sakkyndig lege. 

Beregningen av menerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Oppreisning – Erstatning for ”tort og svie”

Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler oppreisningserstatning i tillegg til ovennevnte erstatningsposter.

Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall

Dersom en voldshendelse har medført dødsfall kan gjenlevende ektefelle, samboer og/eller barn ha rett til erstatning for tap av forsørger.  

Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Selv om man kan få erstattet udokumenterte utgifter, så er det viktig å ta vare på alle kvitteringer. Det er da lettere å bevise tapet.

Vil du snakke med en advokat?

Legg igjen ditt nummer, så ringer vi deg så snart vi kan. Praten er gratis og uforpliktende. Du kan også selv ta kontakt: