Yrkesskade

Dersom du er påført sykdom eller skade på jobb, kan du ha krav på erstatning.

Skaden må meldes inn til arbeidsgivers forsikringsselskap.
En person er yrkesskadedekket når skade oppstår i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.
En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskriften. Det finnes også unntak fra dette.
En yrkesskadesak følger et tosporet system som henger nøye sammen. Det ene sporet er krav til NAV og det andre er krav til forsikringsselskapet.

Erstatningsutmåling

Etter norsk erstatningsrett skal skadelidte ha full erstatning for sitt økonomiske tap. Erstatningsutmålingen er ulik for voksne og barn. Vi hjelper deg med å identifisere dine tap og finne frem dokumentasjon.

Yrkesskadesaker må håndteres individuelt for at du skal få korrekt erstatning.

Vi benytter Compensatio, markedets ledende programvareløsning for effektiv utregning av erstatning ved personskader. Et verktøy som også brukes av alle de største forsikringsselskapene, det offentlige og de fleste advokater som jobber med personskade.

Dette kan du ha krav på i erstatning:

Merutgifter

Merutgifter er alle ekstrautgifter du har hatt og vil få som følge av skaden. I yrkesskadesaker skal NAV dekke de fleste utgiftene til egenandel lege, medisiner og andre utgifter til behandling.

Det er viktig at du får et vedtak fra NAV om at skaden er godkjent som yrkesskade, og at dette leveres til din fastlege. Du skal da ikke betale for medisiner og egenandeler som har sammenheng med yrkesskaden.

Dersom du har andre utgifter som følge av skaden og som NAV ikke erstatter, kan dette kreves erstattet av forsikringsselskapet. Dette kan være utgifter til hjelpemidler, transportutgifter, boligtilpasning eller dersom du har en stor skade kan det vært utgifter til hjelp for at du skal få en bedre hverdag.

Selv om man kan få erstattet udokumenterte utgifter, så er det viktig å ta vare på alle kvitteringer. Det er da lettere å bevise tapet.

Inntektstap

Det er det faktiske inntektstapet du har som kan kreves erstattet. Inntektstapet oppstår som regel ikke før det har gått ett år, men det finnes unntak der lønna er basert på provisjon, overtidstillegg eller andre tillegg.

En arbeidstaker har normalt krav på sykepenger fra NAV i ett år. Dersom du ikke er i stand til å gå tilbake på jobb, etter endt sykemeldingsperiode, søkes det normalt om arbeidsavklaringspenger (AAP), men AAP er lavere enn det som ble utbetalt i sykepenger. Du har da ha krav på å få erstattet differansen.

I mange saker har arbeidsgiver tegnet en uførepensjon, som er inkludert i pensjonsavtalen. Dersom du har en uførepensjon via arbeidsgiver, må du be arbeidsgiver melde fra om at du er blitt skadet og ufør til dette forsikringsselskapet. Du kan da ha krav på en månedlig uførepensjonsutbetaling i tillegg til AAP/uføretrygd. Fremtidig inntektstap utbetales på oppgjørstidspunktet. Det kan ta tid før saken er kommet til «oppgjørstidspunktet». Ikke sjelden kan det ta 3-5 år etter at skaden er meldt inn til forsikringsselskapet.

Hjemmearbeidstap

Dersom skaden er av et slikt omfang at du har problemer med å gjøre arbeidsoppgaver i hjemmet, kan du ha krav på å få erstattet tapet ditt. Det er viktig å være klar over at du kan kreve erstatning for gratis hjelp som du mottar fra familie og venner.

Eksempler på oppgaver i hjemmet som kan kreves erstattet er: rengjøring, vedlikehold av bolig, hagearbeid, snømåking m.m.

I yrkesskadesaker får man kun erstattet utgifter til hjelp i hjemmet frem til oppgjørstidspunktet. Fremtidig tap faller inn under posten «fremtidig inntektstap».

Menerstatning

Dersom du har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art, kan du kreve menerstatning fra forsikringsselskapet, men også fra NAV.

Menerstatning er en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse og en erstatning for ikke-økonomisk tap.

I praksis må du ha fått et medisinsk mén på 15 % eller mer for å ha krav på menerstatning. Menvurderingen blir foretatt av en sakkyndig lege.

Beregningen av menerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Oppreisning

Dersom du har vært utsatt for en ulykke der arbeidsgiver eller en annen ansatt har voldt skaden ved forsett eller ved grov uaktsomhet kan du kreve oppreisning.

I de fleste yrkesskadesakene er det ikke tale om å kreve oppreisning fra arbeidsgiver. Dette fordi det er vanskelig å sannsynliggjøre at en person har voldt skaden ved forsett eller ved grov uaktsomhet. I noen tilfeller er det likevel på sin plass å kreve oppreisning, for eksempel der en arbeidsgiver bevisst har latt være å anskaffe lovpålagt verneutstyr.

Oppreisning må kreves direkte hos den ansvarlige. Forsikringsselskapet dekker ikke oppreisning.

Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall

Yrkesskader som har medført dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og/eller barn rett til erstatning for tap av forsørger.

Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Selv om man kan få erstattet udokumenterte utgifter, så er det viktig å ta vare på alle kvitteringer. Det er da lettere å bevise tapet.

Andre forsikringer som dekker skaden?

Dersom du er ansatt i stat eller kommune, er du dekket av tariffavtale i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeforsikringsloven.